Studietur til Spania

 Rapport fra studietur til Galicia i Spania 29. april til 6. mai 2005.

Trøndelagskysten er blant de aller beste lokaliteter i verden for produksjon av laks. I løpet av et år ruller det 6100 trailere fullastet med den edle varen fra Trøndelag til Europa. Eksportverdien er på 2,1 milliarder kroner pa.
Nå står nye arter for tur til å prøves. I framtidas havbruk er kultivering av et mangfold av arter som saueskjell. kongesnegle, hummer, sjøpølse, kråkeboller trolig en viktig del av næringsgrunnlaget både i Trondheimsfjorden og ellers langs kysten.
Før vi reiste til Spania besøkte vi Fosen Aquasenter på Stadsbygd som er blant de fremste i landet på torskeoppdrett. Vi besøkte også Snadder og Snaskum på Kvithyll som har etablert seg som en solid bedrift innen oppdrett og produksjon av blåskjell.

I Galicia har man lange tradisjoner med å dyrke i havet. Vi ville reise for å lære hvordan spanjolene utnyttet og forvaltet sine havbruksressurser og hvordan de organiserte opplæringa av sine studenter.
Galicia ligger i det nordvestlige hjørnet av Spania. Hele 84 % av Spanias totale havbruksproduksjon kommer fra dette området.

Studieturen ble finansiert gjennom et Aqua Reg program som heter Reg-ex (Regional Exchange) og gjennom at elevene har solgt fisk fra sild og makrellfiske i Nordsjøen og Vestfjorden. 29. april 2005 reiste 4 elever fra naturbrukslinja ved Rissa videregående skole sammen med to lærere til Galicia.

                                                  

Illa de Arousa.
Vi bodde på ei lita øy hvor det bodde ca 4000 innbyggere. De aller fleste levde av havbruk og i hovedsak skjelldyrking. Ved fjære sjø sanket kvinnene skjell på strendene. Mennene høstet skjell fra små båter med jernriver eller fra skjellplattformer laget av eukalyptustrær.
Vi bodde like ved havna. Hver morgen kom vår guide Linn Lopez og hentet oss i en sju seters leiebil. Linn var havbruksekspert med erfaringer både fra Japan og Angola. Svært få i området snakket engelsk, så vi var helt avhengig av Linns hjelp.

                                                  


IGAFA
På øya lå IGAFA, en skole som bl.a. drev yrkesutdannelse innen akvakultur. Undervisningen foregikk både på videregående og på høgskolenivå. Skolen hadde et 8 mnd yrkeskurs der undervisningen i stor grad var praktisk rettet. Elevene lærte å dyrke planteplankton og dyreplankton. Planktonet ble brukt til småskalaproduksjon av bl.a. piggvar, tunge, seabream og lyr.
Elevene drev også forsøk med produksjon av ”spidercrab” og hummer. Bedriftene i område kunne bekrefte at studentene som var uteksaminert fra IGAFA holdt et høyt faglig nivå og hadde de kunnskaper og ferdigheter som næringa etterspurte.



Skjellprodusentenes organisasjon
Når fiskerne hadde tatt opp skjell på sandbunnen i et området sørget de for å sette ut ny yngel og på denne måten sikre en jevn og stabil produksjon. Hvert år ble det, rundt den øya vi bodde på, satt ut ca 30 millioner skjellyngel. Skjellyngelen ble produsert av produsentenes egen organisasjon gjennom et kooperasjonssystem.

Vi ble imponert over hvordan fiskerne evnet å samarbeide for å sikre både jevn produksjon og stabile og gode priser på råvarene. Vi ble også imponert over den økologiske innsikt produsentene hadde. Fiskerne brukte bevisst enkel teknologi som bevarte miljøet og arbeidsplassene lokalt.

Cambados – skjellsankende kvinner
Samarbeid – kooperasjon - preget også det arbeidet kvinnene gjorde. I riasen fantes en rekke arbeidslag, kooperasjoner av skjellsankende kvinner. Vi besøkte ei slik gruppe i Cambados som bestod av 250 registrerte medlemmer. Kvinnene arbeidet i fjæra, ved lavvann og hver kooperasjon hadde sitt område hvor de hadde enerett på sanking. Etter at skjellene var plukket ble de levert til auksjonshuset. På auksjonen startet man i motsatt ende av den vi forbinder med auksjonshandel. Her ropte man først ut en høy pris for deretter å la prisen falle helt til første kjøper bet på. Det virket som auksjonssystemet bidro til å sikre damene en god pris på produktene. Den dagen vi var på skjellauksjonen gikk de dyreste skjellene for nesten fire hundre kroner pr kilo!



Tunfisk fabrikk / hermetikk industri Alfageme
En dag besøkte vi en stor fabrikk for produksjon av tunfisk på boks. Fabrikken la daglig ned 30 000 kg tunfisk i ulike typer bokser. Fabrikken kjøpte fisk over hele verden og foredlet denne til butikker i hele Europa. Ved denne fabrikken var rollemønstret ved det gamle. Jentene satt ved renskebordene og gutta gikk rundt og passet på at maskinene fungerte.

Oseanografisk institutt
Ved instituttet ble det drevet en del grunnforskning mht anvendelse av nye arter i havbruksnæringa. Vi fikk en særlig levende beskrivelse av hvordan blekksprut oppførte seg i fangenskap. Vi ble fortalt at blekksprutene kunne komme opp med en arm eller to for å hilse på den som kom for å fore om morgenen. Vi fikk også se hvordan de drev strykning av piggvar - stamfisk.



Cluster of aquaculture
Vi fikk her en innføring den kommersielle forskning som foregikk, særlig på oppdrett av piggvar. En god del av denne forskningen var finansiert av norske selskaper, eks. Stolt Seafood.



Fiskemarkedet i Vigo
En av de store opplevelsene på turen var å besøke fiskemarkedet i Vigo som er et av de største i Europa. Vi stod opp klokken fem om morgenen og fikk med oss båtene som kom inn med sine fangster. Flere drev linefiske etter hai, sverdfisk og tunfisk ved Azorene, andre sardinfiske, blekksprutfiske mv. i mer lokale farvann. Og her stod vi morgentrøtte, midt i et virvar av lyder og lukter. Selgere som ropte i megafoner. Fiskere som lempet kasser og kjøpere som trakk på tungt lastede vogner med ulike fiskeslag. I løpet av noen få morgentimer var hele det veldige markedet tømt.

Monitoring Centre Vilaxoan
Dette sentret drev forskning og veiledning innen en rekke maritime fagområder. Vi møtte engasjerte og dyktige forskere som var flinke til å formidle hva de drev med. Vi ble særlig begeistret for lederen for institutt for fytoplanktonforskning som fortalte om sitt fagområde med en slik innlevelse og glød at vi alle skjønte at forskning på fytoplankton er noe av det mest spennende en kan arbeide med her i verden. Hun var en strålende ambassadør for sitt fag!
Vi ble fortalt at det i 1976 døde 16 mennesker som i Europa som følge av giftige skjell fra Galicia. Etter dette har man vært svært nøye med å bygge kvalitetssikringssystemer slik at de 30 000 arbeidsplassene i næringa ikke skulle bli truet av nye katastrofer. En overvåket derfor nøye alle ledd i produksjonen. Dette sentret var sentralt i denne overvåkningen.

Santiago de Compostela
I løpet av turen var vi så heldige å få besøke Santiago de Compostela. Til katedralen her valfarter pilegrimer fra hele verden. Også i denne byen, som ligger et stykke inn i landet, hadde man et overdådig fiskemarked. Her kunne man finne klippfisk og laks fra Norge blandet med piggvar, blekksprut og andre for oss eksotiske fiskeslag.
Her opplevde vi å stå under eukalyptustrær som var så store at det måtte 5 personer til for å favne rundt stammen.

                                                  
                                                  
Corrubedo,- nasjonalpark ved ”verdens ende”
Det var en stor opplevelse å reise ut av riasen og ut til den ytterste kyststripa. Her var naturen karrig og meget vakker. Vi dro ut til et fyr, og kunne derfra se det som i gamle dager ble betraktet av europeerne som ” verdens ende”. De må ha spekulert veldig, menneskene som kom hit i tidlig middelalder; hvor ender havet? Hva er bortenfor horisonten?
Slik stod sikkert mang en trønder også, med de samme tankene - med den samme undringen - når de speidet ut over Frohavet eller Folla. Kystfolket, uansett om de er irer, galisere eller trøndere, så har naturen gitt dem mange av de samme utfordringene og de må ha evnet å løse mange av de samme problemene som avhengigheten av havet gir.
Kystfolket har også opplevd mange av de samme gledene nærheten til havet gir. En av de flotteste opplevelsene i Spania fikk vi her ute. Vi stanset bilen ved en stor sanddyne- dunas- og gikk i sanden til vi kom til det som må være Spanias flotteste sandstrand. Sjøtemperaturen innbød ikke til bading, men vi kan i alle fall skryte av å ha vasset på ei strand badeturister i sørlige Spania bare kan drømme om.

Læring og opplevelse
I Galicia opplevde vi å møte vennlige og trivelige mennesker som var stolte av det arbeidet de gjorde. Vi kunne se at de hadde utviklet kunnskaper om dyrking av havet som vi i Norge kan lære mye av. Vi ble særlig imponert over at galicerne var så dyktige til å kultivere havet ut fra solid biologisk og økologisk innsikt. Slik har de lagt grunnlag for en bærekraftig forvaltning av sine havbruksressurser. Vi ble også imponert over hvor dyktige de var til, gjennom kooperasjoner, å opprettholde og skape arbeidsplasser i næringa. I tillegg var de flinke til å sørge for gode og stabile priser på sine råvareprodukter.

Studieturen ble innholdsrik, intens og spennende. Reg–ex var dyktige til å skreddersy et opplegg som passet for oss. Vi fikk mange spennende opplevelser, og vi erfarte at vi har mye å lære av kystfolk andre steder i verden. Vi fikk høre at folk fra midt- og sør-Spania gjerne la sommerferien til Galicia - for å spise god sjømat! Og når våre elever på 16 – 17 år foretrekker å dra på den lokale kroa og kjøpe skjellmat i stedet for å dra på McDonalds, sier det ganske mye om at det ser lyst ut for sjønæringene i framtida - bare vi kan lære av hverandre.



På vegne av Rissa vgs – naturbrukslinja vil vi takke Reg –ex for støtten til studieturen.

Med vennlig hilsen
Tor Johansen og Åshild Elvebakken